Vitenskapens blinde flekk
Bilde 1. Joharis vindu -blind flekk i psykologien
I loven er en som selger et produkt i en defekt tilstand, urimelig farlig for brukeren, holdt strengt ansvarlig for fysisk skade til skadelidte. En måte for skadelidte å vinne en sak er suksessfylt å klare å hevde at det er en design-feil i produktet. Sagt på en annen måte, har saksøker krav på erstatning fordi det er noe galt med skissene for produktet. På dette punktet, er sakkyndige funnet å vitne for designets integritet eller dets mangelfullhet.
Kanskje den mest vanlige blind flekk som hemmer riktig funksjon av et produkt, er den ganske bokstavelige blind flekk vi opplever når vi kjører våre biler. Hvis moderne vitenskap og forutsetningene som støtter den, var en bil, da ville Dr. Hunter nye bok være vitnesbyrd om en sakkyndig som har funnet en betydelig konstruksjonsdefekt. Feilen har skapt en blind flekk, som ikke er nødvendig for at vitenskap skal fungere riktig.
I denne boken, begynner Discovery Institute stipendiat og biofysiker, Cornelius G. Hunter med å peke ut feilutformingen: "Problemet er at religion har slått lag med vitenskap" (Hunter, 2007, s. 9) Han fortsetter med å forklare at mens dagens vitenskap er tenkt å være empirisk og fri for teologisk premiss, kunne ingenting være lengre fra sannheten. Dr. Hunter undersøker det komplekse samspillet mellom religion og vitenskap i historien, og kommer frem til hva som kan være en overraskende konklusjon for mange: den moderne utformingen av vitenskap er basert på teologisk naturalisme, et uttrykk han bruker for å beskrive begrensning av vitenskap til naturalisme, av religiøse grunner.
Bilde 2. Hvilke forutsetninger bygger 'metodologisk naturalisme' på?
Men Hunter går videre og tilbakeviser et vanlig argument at naturalisme er et resultat av ateisme eller empirisk baserte funn. I stedet legger han ansvaret for naturalisme ved dørstokken til teister, som i stor grad var tenkere innenfor kirken for hundrevis av år siden. Hunter forklarer at teologisk naturalisme ikke er imot religiøse ideer, fordi filosofien selv var religiøs. Den gjør teologiske forutsetninger av en rekke ulike grunner, og gir deretter mandat til en ikke-intervenerende "gud". Dette mandatet tillater strømmen av tanken å flyte naturlig fra teologisk naturalisme til metodologisk naturalisme: Ideen om at vitenskapen burde forfølge naturlige forklaringer. Ifølge Dr. Hunter, predaterte 'teologisk naturalisme' de teoriene som vi krangler om i dag -med ulike navn.
Dr. Hunter trekker så forbindelsen mellom filosofier og blindsonen som ble opprettet i vitenskap:
Problemet med vitenskapen er ikke det naturalistiske tilnærmingen tidvis kan være utilstrekkelig. Problemet er at vitenskapen aldri vil vite noe bedre. Dette er vitenskapens blindsone. Når det oppstår problemer, antar teologisk naturalisme at riktig naturalistisk løsning ikke er funnet. Ikke-naturlige fenomener vil bli tolket som naturlige, uansett hvor usannsynlig historien blir .... Teologisk naturalisme har ingen måte å skille et paradigme-problem fra et forskningsproblem. Den kan ikke vurdere muligheten at det ikke finnes naturalistisk forklaring for DNA-koden.. Hvis en teori om naturhistorie har problemer, og mange har sin del, er problemene alltid sett på som forskningsproblemer og aldri som paradigme-problemer.
(Cornelius G. Hunter, Science Blind Spot. Unseen Religion of Scientific naturalisme, Brazos Press, 2007, s 44-45)
Dr. Hunter følger teologiske naturalisme gjennom mange av de viktige ideene til vitenskap i moderne tid, og analyserer hvordan den blinde flekk påvirket resultatene. Men han ikke bare analyserer problemet, for Hunter antyder også et annet design som ikke vil produsere en slik blindsone. Hans forslag er moderat empiri i stedet for den tunge avhengighet til forutsetningene for teologisk naturalisme. Hunter forklarer at moderat empiri ikke er en ny idé; den ble brukt av Boyle og Newton og forfølger de eksperimentelle fag stort sett uhindret av aksiomer eller historiske vitenskapsrammer. Han ser denne metoden blir brukt av intelligent design teoretikere og applauderer dem for det.
Som sakkyndig, utmerker Dr. Hunter seg. Ikke bare undersøker han den nåværende utformingen av moderne vitenskap, han har også et design som vil adressere feilen og få vitenskap til å fungere skikkelig. Kanskje kan det fungere enda bedre. Med hans vitnesbyrd fullendt, er juryen ute. Vil forskerne i dag og for neste generasjon velge å kjøre en bil med denne feilen, eller vil de velge et annet design, et uten denne oppsiktsvekkende blindsonen? Uansett, ville de alle ha godt av å lese Cornelius G. Hunters 'Science's Blind Spot: The Unseen Religion of Scientific naturalisme.
Oversatt av Asbjørn E. Lund
(Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, og disse -samt kursivering/understreking-er satt inn av undertegnede, se evt. lenke i Bilde-nr)